Endre var nysgjerrig og søkende. På mennesker, på kunst og på verden rundt seg. Han var sosial og beveget seg mellom mange ulike miljøer, nysgjerrig på menneskene han møtte, historiene deres og hvordan de så verden. Men interessen for mennesker handlet om mer enn historiene de bar på. Endre var glad i folk, og venner og familie betydde mye for ham. Han hadde tid til å lytte, stilte opp og heiet på dem.

Den samme nysgjerrigheten gjorde at han hele tiden fylte på med nye inntrykk. Han leste bøker, så film, hørte masse på musikk og oppsøkte kunst og kultur i alle mulige former. Og han scrollet, selvfølgelig. Alt dette ble en del av den enorme referansebanken hans.

Han kunne trekke frem historier han hadde lest, ting han hadde sett, en scene fra en film, et fotografi, en bok eller en kunstner, og koble det til noe helt annet. Det merket man også i samtalene med Endre. De kunne ta uventede retninger og gi deg noe nytt å tenke på. Alt han tok inn fant også veien inn i det han skapte.

Fotografiet hadde en helt spesiell plass. Endre hadde kameraet med seg nesten overalt og eksperimenterte hele tiden med uttrykk, motiver og måter å fange det han så rundt seg på. Menneskene han møtte, stedene han var og alle inntrykkene han samlet på, fant også veien inn i bildene hans.

I dag har fotografiene fått en betydning ingen kunne vite at de skulle få. De er noe av det Endre etterlot seg, og gjennom dem kan vi fortsatt få se litt av verden slik han så den.